Årets tøffeste sykkel ritt

Det blir kalt sykkelhelvete i Nord, i dag var det en riktig betegnelse.

Det er fantastisk at rytterne i det hele tatt kom i mål. Regn, vind og såpeglatte brosteinpartier gjorde dette til et av de verste Paris-Roubaix i historien, å dette var den 118 utgaven. Det ble masse punkteringer, velt og rene skli sener. Men det er imponerende hvordan disse syklistene klarer å holde seg på sykkelen, det krever utrolig teknikk, koordinering, balanse og gode dekk.

Årets vinner Italienske Sonny Colbrelli som også ble Europamester på hjemmebane, fortjente absolutt og vinne. Faktum så hadde det ikke spilt noen rolle hvem som vant, for meg var alle som kom i mål vinnere.

Men det er nesten som om jeg skulle ønske at Gianni Moscon vant, han lå i front i flere mil, helt til det gjensto vel 5 km av rittet, fantastisk bra syklet. Men enda bedre var det å se den fantastiske idrettsgleden til vinneren Sonny Colbrelli etter mål passering, han slapp ut alle følelser som det går an å ha, ropte, skreik å gråt som et barn, fantastisk, dette var helt klart større en å bli Europamester. Var sikker på at Mathieu van der Poel (Ned) skulle ta dette, han lå i gruppen med vinneren og den unge Belgiske Florian Vermeersch som kom inn som nr. 2. Van der Poel var helt klart den som la igjen mest krefter på å hente inn Moscon, som på et tidspunkt hadde over 4 min. ledelse. Ikke overraskende at kreftene til Van der Poel tok slutt, det så vi alle når han hadde passert målstreken, han lå lenge på bakken.

For de Norske syklistene gikk det også ganske bra, Kristoff inn som nr. 14, vel 4 min. etter vinneren og Edvald Boasson Hagen inn som nr. 30. Vegard Stake Laengen gjorde en flott drajobb i hovedfeltet, men ble som «bambi på glattisen» på de verste brostein partiene, Vegard er tross alt en lang mann på over 190, da skal det noe til å holde balansen. Han og de andre norske rytterne brøt underveis.

Kommentarer

kommentarer