Sykkel VM i Bergen på godt og vondt

24. mai 202024. mai 2020 fritjof Rapport fra bostyret, Sykkel VM Bergen 2017, Sykkel VM konkursbo

Oppgjørets time er et spørsmål om moral.

Bostyrets rapport er nå klar, etter konkursen i Bergen 2017 AS.

Nå kan ikke ledelsen i norsk sykkelsport styre unna et grunnleggende veivalg: Står de for ansvarliggjøring eller for en kultur som skyver ubehagelige saker under teppet?

Ovennevnte sitat sto å lese I gårdagens VG (gårdagens VG nett) her den vanligvis så oppegående Leif Welhaven hadde skrevet en kommentar om konkursboet til Sykkel VM Bergen 2017 AS. Jeg føler at denne kommentaren ikke kan stå uimotsagt, da det er flere tusen som kommer til å lese dette VG innlegget, noe jeg mener er trist.

Vi er alle enige om at sykkel VM i Bergen 2017 aldri burde vært arrangert ut fra et økonomisk ståsted, men er det virkelig så enkelt at man i etterkant kan dømme et arrangement ut fra rene økonomiske prinsipper, er det så enkelt å legge alt ansvar på en person som var en av de som faktisk klarte det kunststykket og få et sykkel VM til Norge. Et sykkel VM som ble apludert av hele sykkel Norge, og som ble en stor sportslig suksess, og som satte Norge og da spesielt Bergen på det store internasjonale kartet. Er det så enkelt som Welhaven er inne på og «skyve ubehagelige saker under teppet», selvfølgelig er det ikke det. Ser man «det store bilde» så kan man kanskje være enig, men ser vi det i sammenheng med alle de 1000 vis av frivillige som var med på å gjøre dette til en suksess, i tillegg til alle de flotte tilbakemeldingene i nasjonal og internasjonal presse, så er ikke dette en sak som er, eller blir «sjøvet under teppet».

Vi er verdensmestre på og arrangere, og verdensmestre på dårlige budsjetter og økonomi.

Burde det ikke kommet opp flere varsellamper i forkant av hele prosessen, burde ikke de som hadde ansvaret (Inter Spons) for innsalg av sponsorpakker og ansvaret for det økonomiske inntekts budsjettet kommet med klare advarsler om at dette ikke ville la seg gjennomføre, for ærlig talt sykkelpresidenten var da ikke alene om å ta beslutninger her. Skjønner godt at daværende sykkelpresident Harald Tidemann Hansen hadde trua på at dette skulle gå bra. I etterhånd har vi fått mer fakta på bordet. Beklageligvis var det mange og flere omfattende årsaker til at det økonomiske bildet ble som det ble. Vi har nevnt de som hadde ansvaret for inntektene, vi kan også nevne mange av de uforutsette og til dels store ekstrakostnader som kom frem den siste tiden før åpningen av arrangementet, bla. mange millioner ekstra til Politi (på grunn av den internasjonale trusselbilde på denne tiden), mange millioner ekstra for nedstegning av Bergen by. Men den største økonomiske sprekken sto Interspons for som ikke klarte og få på plass de store økonomiske bidragsyterne, og som ikke evnet et samarbeide med andre aktører rundt dette. For å sette dette litt i perspektiv, så kan man tenke seg følgende, dette var gratis underholdning for alle som var til stede og som så på. Det ble nevnt at det på disse dagene i alle fall var ca. 300.000 mennesker som sto rundt på de ulike løypene, tar vi disse 300.000 mennesker og ganger de med en billettpris på kr. 200,- pr. stk. (det er en meget lav pris) så får vi totalt ca. 60′ millioner kroner i inntekter. Jeg lurer på hvilket annet internasjonalt sports arrangement over 7 dager som er gratis? svaret er ingen.

Derfor er det så trist og lese Welhavens enkle analyse om at dette VM aldri burde vært arrangert, da med bakgrunn fra Konkursboets fremstilling, som vi alle vet, alltid bygger på et økonomisk fundament og i kreditorens interesse. Welhavens synspunkt er så enkel at han legger all skyld på daværende sykkelpresident og mener at her må det en rettslig forfølging til for å få satt ansvaret og helst dømt de ansvarlige. Ikke tvil om at Tidemann Hansen har gjort mange feil før og under prosessen, men det var han ikke alene om, her er det mange som i så fall må stå til ansvar. At en engasjert og meget driftig person som også var med i organisasjonen Bergen 2017 AS og som representant i UCI, viser bare om en person som hadde sitt hjerte for sykkelsporten, riktignok ambisiøs men det må man være for å få ting til og skje.

Jeg vil derfor spørre Welhaven hva han mener med «spørsmål om moral». Det er så fordømt enkelt å komme i etterhånd og påstå og dra konklusjoner både på det ene og det andre måten, når faktum er at både det sittende Styret i NCF og Bergen 2017 AS godkjente den økonomiske situasjonen, og ga grønt lys for arrangementet. Så kan man spørre seg om begge de nevnte organer lot seg manipulere til å si ja, eller at de ikke fikk alle fakta på bordet, jeg tror det ikke. Å hva ville i såfall konsekvensene blitt om man skulle kansellere hele VM.

Sett i etter hånd så var det faktisk det man skulle gjort, for derved å få den Norske regjering og UCI på banen, men det er så lett å trekke konklusjoner i etterhånd. Så kjære Welhaven moralen var helt klart tilstede i forkant av arrangementet, og snakke moral i «oppgjørets time» er fullstendig skivebom.

Rapporten til bostyret konkluderer med at «(…) det er grunnlag for et krav mot styret og daglig leder.» Analysen viser at det ville vært økonomisk fordelaktig å kansellere Sykkel VM i perioden februar 2017 til juli 2017.» «Konkursboet anser det som klart at Bergen 2017 AS ble drevet med et urealistisk kostnads- og inntektsbudsjett, mangelfull oversikt over og kontroll med økonomien, og med uforsvarlig stor risikovillighet og optimisme.»

Som en konklusjon på dette innlegget, må bli at dette er en trist økonomisk situasjon, som jeg håper UCI kan komme med en god løsning på. Må Norges Cycleforbund stå til ansvar for dette økonomiske underskuddet så vil det gå ut over fremtidig sportslig satsning i mange år fremover, det vil gå ut over hundre vis av klubber og tusenvis av engasjerte syklister. Noe jeg håper det sittende styret og komiteer må slippe å slite med. Moralen må bli at vi lagde et fantastisk gratis sportsarrangement med en suksess som det skal mye til og matche.

Vi mener at det heller ikke har noen hensikt i og påføre de ansvarlige enda mer skyld og straff, for jeg er overbevist om at alle gjorde så godt de kunne.

Tekst og foto: Fritjof Iversen