Opplev – Sella Ronda på terrengsykkel

På sykkelferie til Italia, da må du oppleve -Terrengsykling i Dolomittene.

Dolomittene er et stort fjellområde av Alpene i Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno i Italia. Den høyeste fjellkjeden heter Marmolada og rager hele 3343 meter over havet.

Dolomittene helt nord i Italia har alltid vært av stor interesse for det norske folk. Hit har tusenvis av nordmenn hentet inspirasjon og lagt opp til ulike treningssamlinger, sommer som vinter.Det er flere store turritt-arrangementer i området både på sykkel og ski.

Så langt tilbake som i 1999 var vi – sammen med Stig Lundsør med på å arrangere turer til det store turrittet på sykkel “Tour de Dolomittene“, et sykkelarrangement på landevei over fire dager som pågår den dag i dag.

Og de fleste kjenner vel til Marcialonga, skientusiastenes drøm.

Et av de største terrengsykkelrittene ute i Europa, “Trans Alp“ som starter i Tyskland, sykles som kjent gjennom Dolomittene før de ender opp ved Gardasjøen. Dette har lenge vært en slager for sykkelkåte nordmenn de siste 10-15 årene.

Dolomittene er også kjent for de utrolig mange og flotte vandreturene i fjellene.

Vår artikkel tar deg med på en litt annerledes reise i denne berømte fjellkjeden, nærmere bestemt Sella Ronda. Her kan du gjennom flotte bilder og tips, prøve deg på de aktuelle stiene og virkelig oppleve de majestetiske fjellene på en annerledes og spektakulær måte. Lykke til.

 

Sella Ronda Terrengsykling i Dolomittene i Alpene – et sted på UNESCOs verdensarvliste

Tekst: Gerhard Czerner. Foto: Martin Bissig

Stillhet, og full av beundring; Jeg står her og kan ikke tro det. Jeg prøver å ta inn over meg hva det er jeg ser. Massive fjellvegger som bokstavelig talt berører himmelen. De enorme steinen overfor meg likner på tårn i gigantiske katedraler. Det spiller ingen rolle i hvilken retning jeg ser, utsikten er svimlende og gjør meg målløs. Eksistensen i seg selv er redusert til intet mindre enn denne overveldende visuelle opplevelsen.

Tapt i en euforie av bilder, hører jeg en svak stemme i det fjerne. Det er først etter at jeg konsentrerer meg fullt ut på denne stemmen, at fokuset mitt endres. Vår evige optimistiske guide, Klaus, står foran meg, og det viser seg at det er han som er kilden til stemmen jeg hørte langt, langt borte. «Skal vi ikke komme oss avgårde? Vi har fortsatt et stykke igjen? «, sier han vennlig med et smil og gestikulerer i retning stien som ligger foran oss.

Å ja, selvfølgelig, det er derfor vi er her, ikke sant. Jeg må virkelig ta meg sammen. Jeg er i Sella Ronda i Syd-Tirol på terrengsykkel. Fjellene som nesten har trollbundet meg er kjent som Sella Peaks og Langkofel. Sakte, men sikkert kommer jeg tilbake til virkeligheten. Hei Jorden! Hei Klaus! Ja takk, jeg vil komme meg videre!

Midt i hjertet av Dolomittene begynte vår morgen med en fantastisk frokost på Hotel «Melodia del Bosco» i Alta Badia. Sammen med sin søster, driver Klaus en veldig familiær virksomhet som skreddersyr turer med ønsker og krav fra syklister. Denne morgenen var det syklister fra alle mulige typer kategorier samlet utenfor. Det var landeveissyklister på vei ut, en liten gruppe EL-syklister som var utstyrt med helt oppladede batterier og andre terrengsyklister som gjorde seg klare til å skrelle av gummi på noen av Alta Badias stier, og så var det oss. Caroline og jeg er på vei til Sella Ronda sammen med Klaus. Her på hotellet finnes det kart, informasjon og guider tilgjengelig for hvert opplegg.

Selv for Sella Ronda, er en guide anbefalt. I løpet av dagen kommer vi til å sykle på mange stier som man finner på kartet, har Klaus lovet. Man finner en løype for alle og på alle ferdighetsnivåer som deretter er skreddersydd til hver gruppe og skaper sådan en helt unik opplevelse. Økonomisk sett er det heller ingen grunn til ikke ta med informasjon fra profesjonelle. Det koster bare 10 € mer for en guidet tur enn om du bare skal kjøpe et kart. Tips og ideer til andre turer, samt informasjon om landet og befolkningen, er også inkludert uten ekstra kostnad.

Vi velger å sykle med klokken rundt Sellastock fordi det er flere muligheter for å ta fjellheis når vi sykler denne veien, og da slipper vi unna noen av stigningene og klatringene. Det er også mulig å få mer krevende løyper i denne retningen også, men begge veier er mulig, det kommer helt an på din egen viljestyrke. Vi hadde følelsen av at nesten alt er mulig for syklister her. De fleste av heisene frakter mer enn gjerne sykler. Sykkelstier ble bevisst bygget parallelt med turstier for å sikre at både hensynet til syklister og turgåere ble respektert. En gang i året blir hele Sella Ronda avskåret fra all biltrafikk og får kun brukes av syklister. På «Sella Ronda Bike Day» er mottoet: Ingen støy, ingen trafikk, 56km, fire fjellpass og ca 22 000 syklister!

Kanskje er det på grunn av dette at sykling har en så lang tradisjon her. Passo Pordoi har allerede vært høydepunktet i Giro d´Italia 13 ganger. Giro d´Italia er et av verdens lengste etappe-sykkelritt. Det er også på toppen her at monumentet av Fausto Coppi, den italienske trippelmesteren i sykling, står. Maratona dles Dolomites har også blitt oppført som en av de viktigste hendelsene i regionen siden 1987. I 2015 var det mer enn 9300 syklister som deltok.

De fire passene i Sella Ronda, med sine beryktede navn som Passo Campolongo, Passo Pordoi, Passo Sella og Passo Gardena, er også en del av vårt program i dag. Men i motsetning til hvordan maraton-deltakerne gjorde det, vil vi dra nytte av en eller to av alle heisene som går oppover. På starten har imidlertid Klaus noe ekstra på lur for oss. Vi tar gondolen i La Villa opp til Piz La Ila som egentlig ikke hører til Ronda. Utsikten mot Sellastock er fantastisk i morgenlyset. Dette er hvor vi står for første gang denne morgenen, målløse og fulle av beundring.

 

UNESCO-komiteen som førte opp Dolomittene i 2009 som en del av verdensarvlisten hadde ikke et veldig tøft valg i å avgjøre om dette fantastiske stedet skulle være på listen eller ikke. Vi er ikke tvil om det fortjener det.

Så tidlig på morgenen er stiene videre mot Passo Campolongo helt øde. Og selv når vi fortsetter videre mot Arabba, kommer vi nesten ikke over noen andre syklister. Gondolen tar oss herfra og opp til 2,478m høye Porto Vecovo. Toppen ligger rett overfor Marmolada, som med sin høyde på 3,343m, har den høyeste toppen i Dolomittene. Utsikten mot den majestetiske snødekte toppen er så hypnotiserende at vi ikke klarer løsrive blikket vekk, uansett hvor hardt vi prøver. Vinden hyler voldsomt her oppe. Vi tar etterhvert på vindjakkene når vi kjenner at kulden river i oss. En varm kopp kaffe ville definitivt gjort susen akkurat nå, men i sommerhalvåret er dessverre alt stengt her oppe.

Klaus oppmuntrer oss ved å fortelle at det er nok av sjanser for slike avstikkere på Passo Pordoi. Så, vi river oss vekk fra utsikten og prøver å konsentrere oss om utforkjøringen. Og det er ikke så lett som det kan se ut som. Utsikten får oss stadig til å se tilbake som ved en slags magi. Men vi må fokusere etter at vi har passert den korte avstanden til Forststrasse. Stien er bare akkurat bred nok og ved litt feilbedømming så vil en tur ned mot dalen være uungåelig. Et par stigninger sørger for å få tilbake varmen så når vi kommer opp til passet så har vi allerede lagt vekk vindjakkene våre.

Så langt har vi nesten ikke møtt noen andre mennesker, i motsetning til her oppe på passet. Vi steller oss bakerst av en lang kø med syklister. Det er ikke for å hente mat, men for å få tatt et bilde med den berømte «Passo Pordoi»-skiltet. Det er sikkert drøye ti minutter før det blir vår tur, men til om med vi ønsker å få med oss hjem et bevis på at vi var her. Kreativiteten kjenner ingen grenser hva motivene til sykkelturistene angår. Noen holder syklene sine opp i luften, mens andre henger ned fra skiltet. Ulike positurer er prøvd ut, man har stått på hendene, mang et kyss er tatt, man har smilt og ledd, forskjellige grimaser er gjort og alt er fanget på film. Det som skjer rundt skiltet er en attraksjon i seg selv.

Sulten kaller og vi setter oss ned på en liten terrasse. Utsikten kan ikke bli bedre. Vi ser rett mot det høyeste punktet på veien der svermer av motorsyklister, biler og bobiler slåss om de få parkeringsplassene som er tilgjengelig. Alt dette mens landeveissyklister, e-syklister og noen terrengsyklister også skal frem. Folk fra alle samfunnslag er her. Man kan høre en fargerik blanding av språk fra souvenirboden bak oss. Som landskapet rundt oss, er menyen også en spennende blanding av typiske tradisjonelle tyrolske spesialiteter blandet sammen med italiensk innflytelse. Mange av produktene som ost, skinke og vin er fra lokale bønder. Og for å runde av det hele, må vi selvfølgelig ha en espresso. Kaffen får virkelig i gang kroppen og vi er klar for neste utforbakke.

Kombinasjonen av stier er fantastisk. Sammen med naturstier, er det også stier som er laget spesielt for syklister, mens andre stier er bygd ut. Dette betyr at større steiner er fjernet, stien har blitt betydelig utviklet og overganger er laget der det er gjerde. Stiene som er utviklet her er ikke som du ofte finner i sykkelparkene i dag, smidige og fri for små og store humper, steiner og andre ujevnheter. Man har her vært opptatt av å holde stien så naturlig som mulig og at den går i ett med terrenget rundt. Ved at de har gjort det slik har du nesten alltid følelsen av at du sykler på en natursti, som bare er litt modifisert for syklister. Dette konseptet blir virkelig verdsatt når vi er på vei nedover fra Passo Sella. Hver eneste centimeter er helt rå. Det er dobbelt så moro å få oppleve en slik tur i de unike omgivelsene i Dolomittene.

På Passo Gardena, det siste passet på dagens tur, tar vi enda en pause for å få med oss den forbløffende solnedgangen. Himmelen blir rød og sammen med stein og steinsprekker er det alt vi ser rundt oss. Trafikk på stien er nesten ikke-eksisterende, og kveldsfreden og kveldsroen senker seg over stedet. Hver og en av oss står bare der, alene og vi tillater oss selv i å bli fullstendig bergtatt. Vi suger øyeblikket til oss. Tar det inn over oss. Etter at solen har forsvunnet bak horisonten, hører vi igjen en vennlig og kjent stemme: «Middag venter på dere på hotellet, kommer dere?»

Ja takk, Klaus, vi går.

Infobox:

Sella Rondas hjemmeside: www.sellarondahero.com Info og kontakter for regionen: www.altabadia.org, info@altabadia.org Hotell for syklister: www.melodiadelbosco.it Sella Ronda turguider: www.dolomitebiking.com Sella Ronda Bike Day: http: //www.sellarondabikeday.com Nærmeste italienske flyplass: Bozen, 74km Nærmeste østerrikske flyplass: Innsbruck, 133km

Kart og GPS-data for en utvalgt rundtur: http://www.gpsies.com/map.do?fileId=yiuxprajopxenfps&authkey=3D23A2637FB737C20F1F47B3ABDF37B8E1F0AAB4FE9B565B

Kommentarer

kommentarer