Sikkerhet under sykkelritt
Gjør Vegdirektoratet det vanskeligere og arrangere sykkelritt i Norge?
Vi viser til diverse mediaoppslag og tilbakemelding fra bl.a. sykkelpresident Harald Tidemann Hansen den 11.01.2017.
Gjennom alle år har det vært arrangert 100-vis av sykkelritt på norske veier hvert eneste år. Vi kan vel også konstatere at det ikke har vært mange alvorlige ulykker som følge av dette. Men beklageligvis så har det vært noen, også med alvorlige konsekvenser med døden til følge i utlandet. Det vi setter et spørsmålstegn ved -kommer disse ulykkene som en følge av dårlig eller til tider ikke kompetent vakthold? Tror vi kan konstatere at vakthold ikke har vært årsaken til nevnte hendelser. Mange av disse ulykkene har kommet som en konsekvens av «uvettug» sykling av utøverne.
Men at det er et behov for oppgradering av vaktholdet på ulike regionale og nasjonale sykkelritt i Norge er helt klart. Det er til tider og på enkelte ritt helt uakseptable forhold, og unge jenter og gutter som ikke er vant med trafikkbildet som settes som løypevakt. Dette fordi bla. opplæring av trafikkavvikling har vært direkte fraværende og en mangelvare. Derfor er tiltakene fra Vegdirektoratet absolutt på sin plass.
Vi må skille mellom nevnte regionale – nasjonale ritt og profesjonelle internasjonale ritt som sykkelpresidenten er inne på – «Dette vil gå ut over bla. Tour de Fjords, Tour of Norway og Arctic Race» sier han bl.a. Det tror vi ikke er riktig. De nevnte tre rittene er ikke sammenlignbare med nevnte andre nasjonale ritt. På de nevnte tre rittene har vi en profesjonell og internasjonal arrangørstab som håndterer dette meget bra og profesjonelt. Nevnte innspill fra Vegdirektoratet er nok ment for de mindre nasjonale og regionale rittene.
Fordelen med nevnte forslag er at «sykkel Norge» nå kan slippe store ekstrautgifter som bla. går til vakthold gjennom Politiet, dette er en av de største kostnadene for arrangørene, viser her til bla. Styrkeprøven, Enebakk Rundt med flere. At vi må finne frem til en opplæringsmodell som alle kan være komfortable med er sikkert riktig. Men den kan ikke være så omfattende at sykkelsporten blir satt helt ut på «sidelinjen», til det er støttesapparatet for lite hos den enkelte arrangørklubb og økonomien for svak. Vi må ikke glemme at i all vesentlig grad så er dette basert på frivillig arbeide i den enkelte klubb, og belastningene på den enkelt meget høye i sesongen. Et eksempel for noen år tilbake ble det gjennom en 4 års periode arrangert Oslo Sykkelfestival, største kostnad her var utgiftene til Politiet som var i snitt ca. 225.000,- pr. år for deres vakthold rundt løypa. Det sier seg selv at en liten klubb på noen hundre medlemmer ikke har råd til dette.
En ide kunne jo være å «lære» opp enkelte personer i de ulike kretsene, og at de tar dette videre internt i klubbmiljøet. Da kan vi få en fin løsning, og mindre kostnader ved å arrangere sykkelritt i fremtiden.
Løsningen er i alle fall ikke at myndighetene legger opp til et så omfattende opplegg at det til slutt «dreper sykkelsporten», det er ingen tjent med.
